Nytt år og mange muligheter
Jula har vært skikkelig koselig, og vi har feiret som seg hør og bør. Men nå tror jeg det skal bli godt å komme ut av marsipantåka og tilbake til hverdagen.
Julaften var det ekstra kos med fire generasjoner samlet her, fra min pappa på nesten 90 år til lille Frøken Fryd på 7 måneder.
Som vanlig er med unger i huset var det haugevis av gaver under juletreet. Og Storebror måtte bl.a. prøve ny-skiene på parketten, mens Frøkna var mer enn tilfreds med pakkebånd. :D
27. var det barnedåp. Frøkna ble døpt i Narvik kirke, og dagen ble feiret på Strømsnes hos hennes farmor og farfar. En veldig, veldig koselig dag!
29. og 30. var det tur til Tromsø for kontroll av håndleddet. Hadde et bittelite håp om å bli kvitt gipsen, men ble vel ikke veldig overrasket da jeg fikk beskjed om at den måtte være der minst 14 dager til. Skal tilbake 12. januar, og hvis røntgenbildene da er ok blir jeg kvitt den. Må innrømme at jeg er spent, for jeg aner jo ikke om/hvordan håndleddet vil fungere. Siden strikking er min lidenskap har jeg ved et par anledninger spurt legene om de tror jeg vil kunne strikke igjen. Og mens den første tok et lite forbehold - “nja… muligens til neste jul, og da ikke de fineste sokkene. Men et skjerf, kanskje?” (hehe…), var den andre litt mer positiv. :D
Ellers har vi, som resten av landet, hatt en lengre kuldeperiode nå. Temperaturen har ligget på mellom –8 og –15 grader, men så lenge det ikke blåser synes jeg det er greit. For ingen ting kan måle seg med det magiske blå lyset vi har her nord en klar vinterdag.
I mangel av et skikkelig bilde av lyset på sitt fineste får jeg nøye meg med å legge ut et bilde av fullmånen en tidlig morgen. :)
Ellers ser yr.no sin værmelding for fjorden slik ut for neste uke:
Vet ikke helt om jeg synes det er like greit…
Uansett, vi har startet på et helt nytt år og mulighetene ligger foran oss. Det gjelder å gripe dem. Carpe diem - Seize the day – Grip dagen!
“Je e forbanna…”
Neida, skal ikke skrive om Sylvia Brustad, heller ikke Kjell Inge Røkke for den saks skyld. Men jeg er forbanna, SKIKKELIG FORBANNA!
Jeg prøver til vanlig ikke å skrive sinte eller negative blogginnlegg, men denne gangen MÅ jeg bare skrive ut noe av sinnet jeg føler.
Jeg nevnte i et tidligere innlegg at jeg var uheldig og brakk håndleddet i midten av november. Vel, jeg ble operert ved det lokale sykehuset, og det ble satt inn tre “pinner” for å stabilisere håndleddet. Jeg ble gipset og fikk beskjed om at gipsen og pinnene skulle fjernes 23. desember. I mellomtiden har jeg vært til to kontroller, sist 8. desember, og fått vite at alt så fint ut. På mine spørsmål om det er vanlig at det skal gjøre så innmari vondt så veldig lenge, har jeg fått til svar at det nok kom til å gå seg til. Javel. Hva vet vel jeg, jeg har heldigvis aldri brukket noe før.
Helt ut av det blå får jeg plutselig en telefon nå sist mandag ettermiddag. En hyggelig mann presenterer seg som håndkirurg ved Universitetssykehuset i Nord-Norge, Tromsø. Han hadde vært et par dager ved lokalsykehuset vårt og tilfeldigvis kommet over røntgenbildene av hånden min. Og slik hånden min var fikset på så det slett ikke pent ut, jeg ville aldri få noen brukbar hånd slik det var. Han ville at jeg skulle komme til Trømsø dagen etter, tirsdag, for så å bli operert på nytt onsdag. Vel, hva sier man i en sånn situasjon? Jeg fikk om sider spurt om hånden ville bli bra etter ny operasjon, og fikk det svar at den ville bli bedre enn den var nå!
Selvfølgelig dro jeg til Tromsø dagen etter. Det første de gjorde da jeg kom var å fjerne gipsen og dra ut pinnene. Og jeg fikk sjokk da jeg fikk se hånden, den så makaber ut! Det så ut som om selve hånden var flyttet ca. 1,5 cm til siden i forhold til resten av armen. Jeg fikk der og da klar beskjed om at jeg ALDRI ville kunne få et normalt håndledd! Og jeg ble, litt innpakket da, men ikke til å misforstå, oppfordret til å ta kontakt med Norsk Pasientskadeerstatning. Jeg fikk vite at hvis bare lokalsykehuset hadde sendt meg til Tromsø med en gang, ville håndleddet mitt kunne blitt bra. Men at det nå, etter 4 uker, var helt på grensen til at de kunne gjøre noe som helst i det hele tatt.
Onsdag ble jeg operert, og de hentet bein fra hoften for å prøve å “pusle” til håndleddet mitt så godt som mulig. Og i går, fredag, fikk jeg dra hjem, gipset for nye uker og beskjed om at jeg ikke måtte belaste hånden de neste fire uker.
Jeg lever vanligvis etter det mantra at “å være sint/irritert på ting du likevel ikke får gjort noe med, er bortkastet energi”, men denne gangen funker det ikke.
Resultatet gjenstår selvfølgelig å se, men det blir spennende. Uansett, tusen tusen takk til håndkirurg Harry Johansen og hans kollega Heidi Hanssen, samt resten av personalet ved Ortopedisk-/Plastikkirurgisk avdeling, UNN, Tromsø! Dere er bare fantastiske!
Åhh...det føltes godt å få skrevet av seg litt sinne. :)
* * *
Asalea fra den lokale ICA'en
Selv om jeg har god erfaring med plantene derfra, var jeg litt i tvil om jeg skulle trå til med asalea da jeg var innom sist. Asalea er tross alt mer krevende enn blomster flest når det kommer til vanning; "må ikke tørke ut, må ikke stå med vann...". Hvordan var de blitt behandlet fra de ankom butikken? Men skitt au! På tilbud til 39,90 slo jeg til med to stykker, begge hvite. :)
Planer som bokstavelig talt ble lagt på is - permitterte strikkepinner…
I mange år har dette vært et rom hvor vi har puttet alt vi ikke har visst hvor vi skulle gjøre av :-", så vi ante knapt nok hva vi gikk til da vi skulle tømme det. Men, som sagt, omsider kom vi da i gang igjen, og akkurat her og nå driver mannen min og maler. Det blir så fint atte!
I dag har jeg prøvd å gjøre nytte for meg som handtlanger mens mannen min har tapetsert og malt, dvs. jeg har “langet” ting jeg kunne løfte med høyrehånden.
Skal lete blant oppskriftene mine etter julekaker som ikke trenger to hender til utbaking, med andre ord sånne som kan settes på stekeplaten med skje. Kokosmakroner og havreflarn er to eksempler, men tips om andre kaker mottas med takk! Det verste er nesten at det eneste jeg får brukt strikkepinnene til for tiden er å klø under gipsen. Surt! :(
Utover det at jeg ikke får strikke skal jeg ikke klage. Min kjære gjennom 34 år er helt fantastisk, og det er ungene våre også. ♥ Så selv om mange av mine førjulsplaner har gått i vasken, vet jeg at det kommer til å bli en flott jul!
Mens resten av familien spiste farsdagsmiddag, var Frøken Fryd "kokfornøyd" med en skalk. :) Og frøkna er heldig, hun har verdens beste og mest omsorgsfulle Storebror.


