Sameline på ville veier

Hilsen Turid

Kom over airins oppskrift på brownie muffins, som var skrytt langt opp i skyene på et forum.  Bakte dem til ettermiddagsbesøket jeg ventet i går, og de VAR knallgode!   Lettvint og kjappe å bake også.   Kan det bli bedre?     

                                        
Brownie muffins                                                                                                                                 
100 g smør
2 egg
2,5 dl sukker
2 ts vaniljesukker
4 ss kakao
1 kryddermål salt
2 dl hvetemel/speltmel
1/2 ts bakepulver

Pisk egg og sukker til eggedosis og bland i det smeltede smøret.  Bland det tørre og rør det inn.              
Stekes på 200 grader i 10-12 minutter.

Jeg fikk til 14 stykker, men kommer neste gang til å ha mindre i formene.  I tillegg kommer jeg til å doble oppskrifta, minst. :)

 

 

* * *

Ved siste kontroll i Tromsø ble heldigvis gipsen fjernet.  Den ble riktignok erstattet med en slags støttebandasje med skinner, visstnok kalt ortose, som jeg skal gå med fram til neste kontroll.  Men det var uansett  et stort framskritt, den kan jeg tross alt ta av f.eks. når jeg dusjer.  Fikk beskjed om at jeg også kunne ta den av for å bevege håndleddet, men ikke belaste.  Og her kommer jeg til poenget;   Strikking, er det bevegelse eller belastning for håndleddet?

Et av de store spenningsmomentene rundt hele håndleddsbruddet har jo vært om jeg noen gang ville kunne strikke igjen.  Tanken på ikke å kunne gjøre det har føltes som et mareritt.  Jeg har nesten ikke klart å vente med å finne ut av det, så min konklusjonen på spørsmålet i overskriften ble nok tolket til egen fordel – litt strikking er bevegelse, mye strikking kan kanskje/muligens/i spesielle tilfeller være belastning…

Jeg lette fram tykke pinner (4) og tykt garn (dobbel babyull – tok det første og beste nøstet jeg fant), og satte i gang.  Og det var mens jeg holdt på med dette at Byggmester Bobs slagord surret i hodet, litt omskrevet bare:



Sist uke har vi hatt ugjestmildt besøk av NORO-viruset.   En lite behagelig opplevelse, tro meg!   Her forresten et bilde av ei nydusja godjente på morfars arm, etter at hele jenta måtte plasseres i dusjkabinettet før vi kunne range av henne klær og bleie.  Sånn som skjer når dette viruset herjer. 


 


Tirsdag bærer det tilbake til Trømsø for ny kontroll.  Og går det som jeg håper, så viser røntgenbildene at bruddet nå er grodd etter siste operasjon.  Da får jeg sansynligvis også lov til å belaste håndleddet fullt.  Joda, jeg er forespeilet måneder med opptrening før jeg får endelig svar på hvordan hånden fungerer når alt kommer til alt, men det går jo tross alt fremover.

 

HURRA for godgutten som fyller 3 år i dag!

 

* * *

   




Jula har vært skikkelig koselig, og vi har feiret som seg hør og bør.  Men nå tror jeg det skal bli godt å komme ut av marsipantåka og tilbake til hverdagen.




Julaften var det ekstra kos med fire generasjoner samlet her, fra min pappa på nesten 90 år til lille Frøken Fryd på 7 måneder. 
   


Som vanlig er med unger i huset var det haugevis av gaver under juletreet. Og Storebror måtte bl.a. prøve ny-skiene på parketten, mens Frøkna var mer enn tilfreds med pakkebånd. :D

27. var det barnedåp.  Frøkna ble døpt i Narvik kirke, og dagen ble feiret på Strømsnes hos hennes farmor og farfar.  En veldig, veldig koselig dag!

29. og 30. var det tur til Tromsø for kontroll av håndleddet.  Hadde et bittelite håp om å bli kvitt gipsen, men ble vel ikke veldig overrasket da jeg fikk beskjed om at den måtte være der minst 14 dager til.  Skal tilbake 12. januar, og hvis røntgenbildene da er ok blir jeg kvitt den.  Må innrømme at jeg er spent, for jeg aner jo ikke om/hvordan håndleddet vil fungere.  Siden strikking er min lidenskap har jeg ved et par anledninger spurt legene om de tror jeg vil kunne strikke igjen.  Og mens den første tok et lite forbehold - “nja… muligens til neste  jul, og da ikke de fineste sokkene.  Men et skjerf, kanskje?” (hehe…), var den andre litt mer positiv. :D

Ellers har vi, som resten av landet, hatt en lengre kuldeperiode nå.  Temperaturen har ligget på mellom –8 og –15 grader, men så lenge det ikke blåser synes jeg det er greit.  For ingen ting kan måle seg med det magiske blå lyset vi har her nord en klar vinterdag. 


  
I mangel av et skikkelig bilde av lyset på sitt fineste får jeg nøye meg med å legge ut et bilde av fullmånen en tidlig morgen.  :)


Ellers ser yr.no sin værmelding for fjorden slik ut for neste uke:

Vet ikke helt om jeg synes det er like greit…


Uansett, vi har startet på et helt nytt år og mulighetene ligger foran oss.  Det gjelder å gripe dem.  Carpe diem - Seize the day – Grip dagen!