tirsdag 21. juli 2009

PostHeaderIcon De dummeste bøndene får de største potetene...

Kom til å tenke på dette ordtaket som vi trøstet oss med da vi for mange år siden skulle sette potet for første gang. Samvittighetsfullt spadde vi opp et potetland på ene sida av huset og fikk settepoteten i jorda. Naboen vår, som faktisk var bonde, ga oss beskjed om at vi måtte gjødsle godt, og det gjorde vi. Og så var det bare å vente...

Etter en stund kom de første grønne spirene opp, og med glede så vi at potetplantene vokste seg både store og kraftige. Ja, vi hadde faktisk de største og fineste potetplantene i hele fjorden. Tenk de svære potetene vi ville få!


Joda, høsten kom og det ble tid for potetopptaking. Og hva fant vi i jorda? Bittesmå erter av noen poteter, så små at vi ikke engang orket å ta dem opp. Vi hadde vært alt for ivrig med gjødslingen. Og vi, vi har ikke satt poteter siden.



Vel, det var denne historien jeg kom til å tenke når jeg beskuet Blomkarsen min i dag. Jeg skulle være så flink å så frø til sommerplanter selv i år, var nemlig lei av å bruke et par tusen kroner på planter hver sommer. Jeg ville begynne med noe som jeg kunne være sikker å å lykkes med, og valget falt på Blomkarse. Jeg sådde frøene og hev frøposen (bruksanvisninger er for pingler). De kom opp og vokste seg etter hvert så store at det ble tid for å plante dem over i kasser. Og større, flottere og kraftigere ble de. Foreløpig ingen blomster, men pyttsann, det ville komme.

I en bisetning nevner jeg for min søster at joda, jeg hadde vært flink å gjødsle plantene regelmessig hele tiden, så det var nok derfor de var så fine. Og hun kan fortelle meg at Blomkarse ikke skal ha noe særlig med gjødsel, for da vil de utvikle kraftig bladverk, men ingen blomster!!!
Iiiiiiik!




Så der henger nå Blomkarsen på gjerdet, kraftig og fin.... men med sørgelig lite blomster.

PS: Og jeg som skulle spare penger ved å så selv!?! Først kom mannen min hjem med noen blomster. Han hadde vært i Bardu en tur i forbindelse med jobben, og på retur hadde han og en kollega stoppet på gartneriet i Salangen. Men de blomstene han hadde kjøpt passet liksom ikke sammen i en kasse, så jeg måtte kjøpe noen til for å få det slik jeg ville. For å gjøre en lang historie kort, jeg endte opp med 9 fulle blomsterkasser tilsammen, mange flere enn jeg noen gang har hatt tidligere. Og det ble de dyreste sommerblomstene ever.

senyumsenyumsenyum

mandag 13. juli 2009

PostHeaderIcon Uanstendig plante


Hvis du trykker på bildet får du det i større versjon.


Helt sant altså, men jeg la ikke merke til hvordan den var skapt da jeg kjøpte den. Uanstendig, ja, men jeg synes nå egentlig at den er litt stilig også. gelakguling Noen som kan tipse meg om hva planten heter?

søndag 12. juli 2009

PostHeaderIcon Verdens aller, aller beste

Det finnes allerede ei kake som kalles for Verdens Beste. Og den er god den, det er ikke det, men HER er kaka som virkelig hadde fortjent navnet. Bakte den første gang til 17. mai i år, og nå står smulene av tredje eksemplar i kjøleskapet. Også så lettvint da!

Oppskrifta fant jeg på bloggen De små tingene i livet (sida ser ut til å være nede i skrivende stund), og så har jeg gjort noen små endringer på den for bedre å tilpasse den våre ganer (håper du tilgir meg Marie, men du er gla'ere i sjokolade enn meg, og jeg er gla'ere i nøtter enn deg). senyum

Her er min versjon av den:


Nøttebunn:
3 egg
230 g hasselnøtter
230 g brunt sukker
1 ss hvetemel
1 ts bakepulver

155 grader i 45-50 min.

Sjokoladeglasur:
1/2 dl fløte
3/4 plate kokesjokolade

Smelt sjokoladen i fløten og smør den utover kakebunnen. Sett kaldt til sjokoladen har stivnet.

1 dl pisket kremfløte blandes med 1 pk vaniljekrem, enten Piano eller den typen du lager fra pose. Smør dette på kakebunnen. Strø over 1/2-3/4 plate hakket kokesjokolade og ha jordbær delt i fire på toppen - så mye som du får plass for.

Og voilà... server!

fredag 12. juni 2009

PostHeaderIcon Agurktid

Like sikkert som regn på St. Hansaften, med sommeren kommer agurktida. Men i år er begrepet agurktid kommet meg hakket nærmere inn på livet enn ellers, om enn i ei litt anna betydning.

Kjøpte en agurkplante, en Snacker, på ICA for et par-tre uker siden. Ifølge beskrivelsen skulle en kunne høste
ca. 10 cm lange agurker fortløpende gjennom hele sommeren. Spennende. Men ville det skje? Her hjemme hos meg, mener jeg, og med mine ikke helt pålitelige vanningsrutiner?



Planten i seg selv er stygg som fy, og meningen var jo at den skulle stå ute. Vel, uteplante til tross, beistet krever temperaturer mellom 16 og 25 grader, og siden vi ikke kan påberope oss å ha vært utslått av varme her den siste tida, har den måttet få pryde stua. Innerst i en vinduskarm. Bak noen gardiner.



Sin bortgjemte tilværelse til tross har jeg husket å gi den litt vann i ny og ne. Men det er også alt. Og for et par dager siden oppdaget jeg jaggu denne. En "Snacker" helt etter boka. Rundt 10 cm lang, fin og grønn og skinnende i skallet. Denne første skal høytidelig høstes og fortæres senere i dag. Neste eksemplar kan vi antagelig ta allerede i morgen. senyum

Og hvis jeg nå bare husker å skvette litt vann på planten innimellom
, ser ut til at sommeren 2009 kan gå inn i historien vår som Den store agurksommeren. encem

mandag 1. juni 2009

PostHeaderIcon Gla'melding

Ei skjønn lita jente kom til verden i går kveld...




... og her er hennes stolte storebror.



Heldig er hun, den lille prinsessa som har en så flott bror! Gratulerer til han, mammaen og pappaen hans. Hurra, vi er nå mormor og morfar til to flotte vidundere!
senyum